Tenkt på det hele tiden

Klokka på mobilskjermen viser 01.45. Karina gråter og jeg står opp så fort jeg kan. Blir som vanlig litt svimmel først, du vet når du har sittet lenge og står opp fort og begynner å se stjerner? Sånn ja. Gir smokk til Karina, og stryker henne. Men neida, hun har allerede bestemt seg for det. Det nytter ikke å legge henne igjen og igjen og bare skriker, og tro meg, skriking midt på natten og du halvsover.. det er ikke deilig. Det er egentlig aldri deilig. Men utrolig nok så ombestemmer hun seg og sovner av at jeg synger "bæ bæ lille lam". Herregud så deilig at det funka, jeg legger meg igjen og sjekker mobilen fordi nå må jeg prøve å falle i søvn. Mobilen gjør meg jo selvfølgelig enda mer våken. Jeg sjekker instagram, og blir helt satt ut! HELT SATT UT!

På dagen hadde jeg hatt første dag på vekterkurset. Vi lærte mye om sikkerhet og scenarioer på utesteder og konserter. Hvordan vurdere og handle. For meg var konserter og store arrangementer mer relevant i forhold til utesteder, på grunn av jobben min. Vi så på video av skrekk-eksempler på alt som kan gå galt på et lite område med tusenvis av mennesker. Hvordan blokkering av nødutganger kan ta liv ved brann og eksplosjoner. Jeg tenkte på det på vei hjem i bussen. Tenk at man tror man skal ha livets beste opplevelse, også dør man istedet. Uten å si ha det til familie og venner. Så tenkte jeg ikke så mye på det da jeg kom hjem. Daniel hadde laget middag og jeg bablet  i vei med mat i munnen om alt det spennende vi hadde lært. Noe Daniel helt sikkert ikke syntes var like interessant på grunn av at han med sin militære bakgrunn hadde peiling fra før av. I tillegg så forklarte han meg enda flere ting som ikke ble sagt på kurset. Vi snakket og la oss, sovna på under 30 sekunder.

 

Etter å ha lagt Karina igjen senere på natten var jeg på mobilen min helt til den gikk tom for strøm. Jeg har tenkt på det hele tiden. Jeg får vondt i hele kroppen. Jeg kaldsvetter av tanken. Jeg får høy puls.

Poenget er: Hvordan kan noen mennesker være så fuckings feige? 

Bilderesultat for pray for manchester

</3

Mine tanker er med alle dem som er rammet

Har bare hatt så mye å gjøre

Hei! Jeg har ikke blogget fordi (les overskriften).

Blant annet har jeg praksis på sjøkrigsskolens bibliotek, der Daniel går- så vi synes det er ganske praktisk å kjøre til og fra "jobb" sammen, og til og med få muligheten til å spise lunsj sammen <3 hihi

Kan eller føler for å ikke ta så mange bilder fra hverdagen når jeg er i militært område: 

Det har vært veldig opp og ned den siste perioden, på grunn av ting rundt meg og alt som skjer oppi hodet mitt haha. Men jeg fikk plutselig lyst til å blogge igjen, og nå er det så lenge siden sist også!

 Håper mange hadde en fin 17. mai feiring forresten, for min del var det første gang det ble feiring i en annen by enn Oslo. Sjøkrigsskolen hadde 200 års jubileum, så Daniel skulle i tog og jeg og Karina dro til byen for å ropa hurra (men vi orket ikke å rope og spiste heller et par is(Karina fikk sukkerkick deluxe) ). Karina skjønte egentlig ikke så mye heller, men var fornøyd for å spise alt  det hun ellers ikke får lov til på en onsdag :P

 
16. mai i barnehagen

 
17. mai i byen


 

Jeg har fått jobb som sikkerhetsvakt og kontrollør på flyplassen hos Securitas, så denne uken skal jeg på vekterkurs og ta eksamen i det på onsdag. Det blir spennende! Samtidig holder jeg på å strikke sommerteppe til Karina, så i fritiden holder jeg på med det, og i tillegg har jeg jo praksisrapporten jeg må jobbe med både mens jeg er på praksisen og hjemme.. mange baller i luften.

Nå skal jeg og Karina ta oss en tur ut før det skal begynne  å regne ( i følge yr og storm) men seriøst man vet aldri her. I går for eksempel dro jeg, Daniel og Karina til byen fordi det var meldt opp til 26 grader og sol! Guess what- det begynte å regne allerede kl 13.... og det var kaldt, ikke 18 grader engang og vind, og yr og storm hadde ikke fortalt oss noe om det. Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å bli vandt til bergensværet fordi det er jo faen meg alle årstider på samme dag, og værmeldingen er generelt ofte feil. I dag, i følge facebook, burde jeg ha med paraply ute fordi det er meldt regn. Guess what, det er sol og helt blå himmel.

Bergen I'll never understand you </3

Blogges!

 

Bye Bergen!



Da var vi fremme i Oslo, og jeg og Daniel har rukket å reise med danskebåten og han har reist tilbake til Bergen igjen. Nå er det bare meg og Karina igjen her i Oslo og hele uka er allerede fullbooket med familiebesøk og vennetreff! Det skal bli koselig..må huske å gå på skolen midt oppi alt dette også. 

Danskebåten var en fin liten avbrekk for meg og Daniel,  vi ble bedre kjent med hverandre haha og snakket masse om tankene våres rundt tiden som vil komme. Selve båten og publikummet var nå ikke helt etter vår smak.. Var en del eldre folk der som virket ganske ivrige etter røyk og alkohol, høylytt var de også.. Men bortsett fra det var det en bra kjærestetur. 




*Wink*
 

Karina har allerede blitt småsyk med sår hals og litt feber, men så lenge allmentilstanden hennes er god så bekymrer jeg meg ikke. Hun har spist og lekt som normalt så det er bare å håpe på at denne "Oslo-sykdommen" går over snart.


"Her koser'a sæ"


Været her er så bra og STABILT! Jeg synes alle burde ta seg en liten tur til Bergen og oppleve pmsværet der før de klager her på østlandet.. Det er ingen tvil om at man setter mer pris på hver eneste solstråle etter å ha opplevd regn og sludd flere ganger på samme dag i flere uker, også blir man lurt så jævelig hardt (helt vanlig i Bergen).

Formiddag: 
"Yes, endelig vår. Kan ta en tur til byen i godværet!"

Ettermiddag:


"La oss dra hjem og drikke kakao!"
 

Nå skal vi leke ute i sol og plussgrader, og dropper å ta med paraplyen for en gangs skyld. Bloggæs!


 

Er det søvnparalyse?

Hei!

Ofte er jeg ganske trøtt etter å ha kjørt Daniel og Karina til skole og barnehage.. de få gangene kan jeg ta meg en liten blund på morningen siden det ikke er noe på verken tv eller sosiale medier kl 08-09 tiden. Så jeg pleier å sove max en time og står opp senest kl 10 for å spise frokost og starte dagen min på ordentlig. 

Men når jeg tar den blunden opplever jeg noe veldig merkelig! Jeg kan midt i sovingen stå opp og se ut av vinduet eller lukke døren, men samtidig er det veldig tungt å bevege seg.. andre ganger ligger jeg bare i sengen og ser at Karina kommer fra sitt soverom til meg og kommer oppå sengen, og snakker til meg og jeg klarer ikke å bevege en muskel! Jeg ligger bare der, men ser alt. Det føles så virkelig, men samtidig vet jeg at hun er i barnehagen og ikke hjemme.

Det er veldig rart, jeg ser og føler alt, men klarer ikke å bevege meg. Så jeg antok at dette kanskje er det de kaller for søvnparalyse. Da jeg søkte det opp og leste meg opp på det så hadde jeg visst rett. Det finnes i forskjellige grader, men jeg tror ikke min er så ekstrem- i  de verste tilfeller kan det påvirke hverdagen som det sosiale og fysiske osv. Men dette pleier å skje med meg kun hvis jeg sover på dagen. Det er ekkelt, men samtidig veldig fascinerende..



 

Har du hatt søvnparalyse før?

Praksisplass!

Hei! Nå er det en stund siden jeg har giddet å blogge. Jeg har fått besøk av Rishu, som er en god veninne av meg og svigermor fra Tromsø. Vært veldig koselig å ha besøk og ha noe å gjøre enn  å lese alene til pensum hver dag.. Det begynte seriøst å bli ensomt og jeg begynte å føle meg som en gammel pensjonist som ikke får tiden til å gå.

Men i dag fikk jeg vite at jeg har fått praksisplass på sjøkrigsskolen! Det er nemlig der Daniel går på skole akkurat nå, så det passer helt perfekt at vi kan gå sammen på "jobb" sammen, i en måned. #relationshipgoals



Sticking together since 2013 

På fredag drar vi endelig til Oslo etter så lenge! Har aldri vært borte så lenge fra hovedstaden. Gleder meg veldig til å møte venner, familien min og familien til Daniel! De er alle selvfølgelig mer interessert  i å være med Karina og se hvor stor hun har blitt og hvor mye hun sakker og om hun klarer å si navnene til alle sammen, enn å treffe meg og Daniel. Seff, seff. Hører hele tiden: " ÅÅh gleder meg til å møte Karina!!" *5 sekunders stillhet* '"Og dere også da.."

Yeah, right.

Uansett, siden de i Oslo ønsker å være med Karina så var jeg så snill (og desp etter alenetid) at jeg og Daniel bestilte båttur til helgen, bare oss to, mens fæmmen passer på Karina. Har man en stor familie, så burde man ta til seg fordelene, sant? Og siden vi ikke har råd til noe eksklusiv Italia-tur i sommer så får vi nøye oss med danskebåten.. i 24 timer. Men det er bedre enn ingenting synes nå jeg.
Mamma og pappa får alene tid mens kidden får masse oppmerksomhet, friheten til å legge seg sent, spise usunt( og nevnte jeg oppmerksomhet?) i 24-timer. Dette er en win-win- situasjon for alle haha!

Blogges!
 

 

 

Helgen i bilder

Fredag:

Startet med en gåtur i nærområdet, se så fint!

 

Og møtte på denne lekkerbisken da jeg skulle hente Karina fra barnehagen. Sjekk den a, drømmebiiil!!

Queen K in tha house, chill med Teletubbies, ungene sine og jordbær fordi det er hæælj <3


 

Lørdag:

Rosene jeg fikk på kjærlighetsdagen lever fortsatt <3

Karina var på fotballbanen og ropte "BALL!" all den tiden vi var der, samtidig som hun gumlet i seg kjeks..Når hun ville ha kjeks, ropte hun "SEEEEKS!!!" og jeg måtte se meg om og håpe på at ingen hører ei 1.5 år liten unge rope seks... Haha!

Litt seks til pappa også

Søndag:

Vi dro til Leo's Lekeland! Karina druknet i bakteriefylte plastikkballer, men det var nok pappa som hadde det aller gøyest i bassenget..

 

Nå skal jeg lese videre til eksamener jeg har allerede neste måned.. Kjedelig, men til gjengjeld blir jeg ferdig før de aller fleste og får en tidlig sommerferie hoho!

Go' mandag!

HVA STUDERER DU?

Hallo!

Jeg har fått noen meldinger fra leserne her om hva jeg faktisk driver med i livet, enn å klage over lite søvn og dårlig øre. 

Vel. Jeg tar bachelorgrad i bibliotek og informasjonsvitenskap.

Why? Ehh, det var aldri planen for å være helt ærlig. Jeg skulle jo først bli veterinær, men siden jeg aldri hadde klart å bestå realfagene på videregående, ville jeg heller bli dyrepleier. Da resultatet kom, var jeg fortsatt ca nr 200 på ventelisten og jeg innså at dette kommer jeg meg ikke innpå i år i alle fall.. og panikken steg i meg.. Jeg visste virkelig ikke hva jeg skulle gjøre da fordi dyr var alt jegville jobb med. Det var livet mitt. Å leve drømmen med å jobbe med dyr har vært min motivasjon til å gjøre det bra på tentamener og eksamener på skolen, og ikke minst var det en stor motivasjon å bestå matte (jeg er helt ELENDIG i matte men fikk 4 på karakterkortet tilslutt!) Dessverre ble dyrepleier den nest mest søkte utdanningen det året jeg skulle søke, og jeg hadde  akkurat nok poeng til å komme meg inn, men på grunn av mange søkere kom jeg meg ikke inn i første omgang. Jeg var så stressa, så tenkte jeg hardt over hva annet jeg kunne gjøre, hva er mine interesser enn dyr? Det var bøker.

 Ikke bli journalist, for kjedelig

 ikke forfatter, for usikker jobb..

kanskje bibliotekar?



 

Kan sitte sånn i timesvis




 

Og med den tankegangen søkte jeg med inn på bibliotek og informasjonsvitenskap og kom inn på høgskolen i Oslo og Akershus. Da jeg begynte på HIOA tenkte jeg fortatt å ta dyrepleier utdanningen hvis jeg fikk muligheten, MEN jeg fikk  snakke med et par veterinærer og dyrepleiere da jeg jobbet som fundraiser hos Røde Kors, og de fortalte meg at lønnen var elendig, at jobbmulighetene var alt for lite og at de nyutdannede slet veldig med å få jobb. Jeg leste noen artikler om dette også hos Norsk dyrepleier og assistentforening.. at det var alt for lite jobb igjen.. 

Jeg angrer ikke valget mitt lenger. 





 

Men for nå så holder det med bibliotek og informasjonsvitenskap..selv om jeg er student i Oslo,så er jeg nødt til å studere hjemme siden jeg bor så langt unna.Det er ikke alltid like lett, men jeg har nå klart å bestå alt og satser på at jeg klarer å fullføre dette :)Samtidig har jeg fått mer interesse for toll (toll customs), altså å jobbe med import, eksport, kvoter, smugling, bagasjesjekk ol. Å jobbe med noe som er innenfor grensevakten høres så spennende ut. Kanskje jeg skal ta enda en utdanning etter at jeg er ferdigutdannet bibliotekar, vi får se!

VACAY IS OVER

Hei hei! Jeg har hatt vinterfeire (i Bergen er det egentlig fra idag, men jeg følger Oslo-kalenderen hihi) og fikk besøk av Oslo- familien min. Det har vært veldig koselig og jeg prioriterte heller å fokusere 100% på familie enn å være på mobil og pc. Det har vært deilig at småsøsknene mine har passet på Karina så og si hele uka, og mamma har ordnet middagene og pappa har fikset lys og diverse småting i huset. For meg har dette vært en ordentlig ferie, håper de kan si det samme haha. Nå er det mandag igjen, men fortsatt vinterferie her i Bergen, og det som er så godt med det er at det ikke er noe trafikk på morningen i forhold til vanlig! Tro det eller ei, men jeg har spart masse tid idag istedet for å stå i kø hele veien til barnehagen. En uke sånn her.. Digg digg!

Siden det er mandag er det vel bare å starte uka med lesing for min del. MEN jeg har faktisk ikke lagt meg igjen slik som jeg pleier etter å ha kjørt Daniel og Karina, jeg prøver å holde meg våken til tross for at jeg kun som 5 timer og sto opp ca 4 ganger fordi Karina ville at jeg skulle sitte hos henne til hun sovnet igjen.. og jeg har tenkt til å erstatte sovetiden min med å ta en joggetur. Jeg tenkte at uansett vær det skulle være så skulle jeg ut no matter what. I natt blåste det noe helt jævelig og det regnet hardt mot vinduene, MEN akkurat nå skinner sola som bare det og jeg føler meg så sykt heldig som ikke skal bli pisket av regn og vind. YAY, Værgudene er på min side idag hoho. 

Jeg prøver så hardt å ikke legge meg igjen, ser på soveromsdøra mi hver 5 min.. og prøver å gi meg selv en peptalk om at jeg kan legge med tidigere enn å sove nå. Men problemet med å gi seg selv en peptalk, er at man innerst inne vet at alt er oppspinn.

 



To sleep or not to sleep?

Kreft?

Hei. 

For litt over 2 år siden oppdaget jeg en klump i høyre boob, og jeg trodde det var pga melkekjertler (fordi jeg fant ut at jeg var gravid noen måneder senere), og fastlegen mente også at dette ikke var noe å bekymre seg over. Liksom, WHAT THE HECK!? Klump i brystet, ingenting å bekymre seg om... det gir ikke noe mening? Som alle andre vanlige mennesker, tenkte jeg også på brystkreft. Men så lot jeg det være, fordi den plaget meg ikke, jeg glemte at den var der. Så kom Karina til verden, jeg slet masse med amming, mye styr med jurene mine, og  fortsatte ignorerte jeg den klumpen. Når Karina ble litt over 6 mnd følte jeg at det gjorde vondt i blant, men at det sikkert er pga melkeproduksjonen osv. Så jeg ignorerte det fortsatt.

Da jeg flyttet til Stavanger merket jeg at det ble enda verre, av og til klarte jeg ikke gå med BH engang! Da bestemte jeg meg for å få det undersøkt hos fastlegen. Det ble enighet om at det virkelig var en klump, og ingen innbilning. Noe var galt.. så jeg ble henvist til sykehuset. Der fikk jeg som svar at det bare er melkekjertler og at det går over med tiden. Jeg ble beroliget. Ingen brystkreft altså, tenkte jeg. 

Men det har bare blitt verre og verre med tiden, og for 2 uker siden dro jeg til legen igjen og sa at dette begynner virkelig å påvirke hverdagen min. Det ble vondt å sove, å gå med BH, å gå med stramme klær og hvis noen kom borti det gjorde det vondt. Jeg ble igjen henvist til sykehuset her i Bergen. Det ble igjen enighet om at det er en klump. Etter grundige undersøkelser ble det utelukket at dette var kreft. Men de vet fortsatt ikke helt hva det er. Det er mest sannsynlig en kul av vev og siden det bare blir verre med smertene skal det vurderes om jeg skal bli operert. Først skal kirurgen ta en vurdering og det er det jeg sitter å venter på nå.



 

Så ingen kreft altså! Kan dere tenke dere den følelsen av at du kanskje har kreft og hvordan du skal takle det? Og ikke minst hvordan du skal fortelle det til de andre i familien og vennene dine? (De som har sett første episode av Breaking Bad skjønner kanskje litt, haha!)

Samtidig har jeg uten tvil begynt å sette mer pris på småtingene i livet, og passe på at jeg ikke stresser hele tiden, men lever i nuet. Og har endelig startet å trene også hoho.



Blogges!

Møtte Sophie Elise!

Hei. Øret har blitt noe bedre, lever på smertestillende fortsatt. Har legetime etterpå, så er spent på hva som skjer nå.

Men jeg dreit med ut på fredag da:

På fredag da jeg kjørte Karina til barnehagen, tenkte jeg "Jøss, ikke noe kø idag, så deilig!" og da jeg kom inn til parkeringsplassen til barnehagen var den tom, og da tenkte jeg "Hæ, det er alltid fult her! Hva skjer??" Og det var da det gikk opp for meg: Det er planleggingsdag!! Jeg har aldri følt meg så dårlig forelder før.. Jeg hadde det i bakhodet at det skulle være fri fra barnehagen i februar, men dette kom brått på. Jeg sjekket jo ikke timeplanen til Karina.. Det burde jeg gjøre hver dag egentlig.. Så lille Karina var jo så klar for barnehagen, og vi hadde smurt matpakke og tatt med frukt og hele pakka. Da jeg snudde på parkeringsplassen for å kjøre hjemover, så jeg flere biler som parkerer, og det er ansatte fra barnehagen.. fy søren ingen av de måtte se meg, så FLAUT! Og skulle de nevne noe i dag, så hadde jeg planer om å si at jeg bare skulle hente barnevognen eller noe sånt, haha. Men da ble det slik at jeg måtte ta meg en "fri-dag" fra lesingen sjæl, og jeg og Karina spiste frokost sammen, danset sammen, lekte på lekeplassen på senteret sammen, spiste lunsj på senteret, og hun sovnet i vognen mens jeg fikk shoppe litt, og da vi kom hjem ordnet jeg og Karina middag (altså at hun leker med kjeler og tresleiver og "lager mat" som jeg får smake), og tiden gikk så fort. Plutselig skulle vi hente pappa og Karina lekte med han, spiste kvelds og sovnet fort, hun var fornøyd og helt utslitt. Det var deilig med et lite avbrekk fra den kjedelige hverdagen min med lesing og skriving, og å ha Karina en hel dag for meg selv <3





 

Samme kveld dro jeg på nattåpent på og der fikk jeg møtt Sophie Elise! Hun skulle promotere boken sin, men jeg har allerede lest bloggen hennes i flere år, og ser ikke nødvendigheten i å betale flere hundre kroner på en bok som handler om livet hennes som hun allerede har delt på bloggen haha. Og jeg har rett og slett ikke tid til å lese lenger. Så det ble autograf på armen og et par selfier sammen, jeg var litt nervøs da. Hadde tenkt å si så mye, men jeg ble så alt for nervøs og husker ikke helt hva jeg sa, men at jeg har lest bloggen henne i mange år, og syns det var kult å møte henne i virkeligheten ellernoe sånt. Hun smilte og bare "å takk, det sette jeg stor pris på", også ga vi klem. Det skjedde så fort haha.



Nå må jeg rekke legetimen, snakkes!
 

Måtte til legevakten

Hei. Så, etter forrige innlegg fikk jeg en del tips fra leserne, men ingenting hjalp, ikke øredråper, ikke nesespray, ingenting! Jeg aner ikke hva det er, men det er ikke en vanlig ørebetennelse i alle fall. Jeg har også følt meg svimmel og kvalm, og endte opp med å dra til legevakten. Legen skjønte heller ikke hva det er, han sa det var noe "merkelig" i alle fall, haha. Så han har bedt meg ta pencillin nå, og samtidig voltaren (sterk smertestillende) og vente å se om det hjelper noe. (fingers crossed)

 

Altså, det går mye bedre når jeg har tatt medisinene, men f.eks da jeg sto opp i dag morges var øret like jævelig igjen! Det er skikkelig vondt, og ikke minst så føler jeg at hvis jeg blir dårlig, så er det ingen som kan passe på Karina og Daniel haha. Det er sant! Jeg er vant til å ordne middagen selv, hente dem, rydde og vaske selv.. og hvis Daniel skal ta over, slik som i går, så blir jeg så stresset og urolig inni meg (prøver så hardt å ikke bombardere han med meldinger). Selv om jeg gir han instrukser på ting så går det "galt", og han skal stille tusen spørmål om åpenbare ting (åpenbart for meg kanskje).. Jeg vet ikke, men han får det jo til da! Tror ikke jeg KAN være avslappet når noen andre inntar min posisjon, fordi det blir ikke gjort på min måte. Det er ingen tvil om at det å være syk er slitsomt, men det ansvaret man har for de andre er viktig å opprettholde for meg, og det gjør meg enda mer sliten fordi jeg bare tenker på dèt, og  har ikke nok energi til å utføre det. Får rett og slett dårlig samvittighet når jeg blir dårlig, tenker "nå ødelegger jeg alt, hele systemet".



 

Jeg kommer fra en stor familie, og er ganske selskapssyk. Når jeg ble dårlig hjemme i Oslo fikk jeg jo selvsagt spesialbehandling hele tiden til jeg ble frisk igjen, frokost i senga, middag på bordet, slappe av og se på tv, ja dere skjønner greia. Nå føler jeg meg uten tvil voksen, fordi er jeg syk NÅ, er det ingen andre som kan ta over (Daniel midlertidig tho), men det er ikke det samme haha. Jeg vet ikke hva jeg ville fram med dette, men å flytte ut har uten tvil utviklet meg som et menneske, og samtidig er jeg en mor. Hvis jeg ikke klarer å lage middag til meg selv kommer jeg, uansett hvor dårlig jeg er, til å lage middag til ungen min uten å nøle. Og jeg tuller ikke når jeg sier at jeg nesten glemmer smertene mine når jeg er med henne, haha. Hun er mitt alt, min motivasjon, min glede og min stolthet <3

Wow det her ble skikkelig klisjè. Må være de smertestillende jeg går på.

Ja, vi sier det.

Legetimen

God morgen!

Jeg fryser sååå mye etter de dumme blodprøvene jeg måtte ta.. Hvorfor kan de ikke bare nøye seg med 2 reagensglass med blod, hvorfor trenger de 8 stykker!? Jeg har uten tvil blodmangel fra før av, så dette var jo helt SUPERT. Sitter i ullgenser nå fordi jeg fryser ræva av meg haha. Jeg holdte jo på å drite meg ut skikkelig istad:

 

Jeg har øreinnfeksjon, og legen min ba meg om å smøre Canesten (det er krem for soppinfeksjon i underlivet (!!)) inni øret, fordi det var en "billig" måte å bli kvitt det på. Men det har ikke hjulpet noe, og jeg klør meg veldig om natten mens jeg sover, noe som gjør at øret lager en sånn PIIIIIP lyd konstant og det gjør vondt! Har tatt ibux et par ganger nå, men med en gang virkningen er over så er det jo samme gamle. Følger noen kjerringråd da, som er å la øret bli helt tørr og la sol og varme komme inn.



 

Da er det jo ikke rart å bestille time hos legen igjen, og denne gangen skulle jeg prøve å gjøre det ved bruk av den "moderne" metoden, altså sende en henvendelse på nettsiden og få time på SMS. Dette var igår, så jeg klikket på at jeg ville ha time på en tirsdag, altså idag. Men det jeg ikke hadde sjekket var at det er NESTE tirsdag, den 07.02 jeg fikk time. Heldigvis sjekket jeg SMS-en rett før jeg skulle inn til venterommet hos legen, haha! Så det ble slik at jeg heller tok en drop-inn time hos dem for å gi blodprøver.. Jeg hadde jo tross alt vært fastende, så det passet utmerket å få sjekka alt av vitaminer, mineraler, salter og de greiene der når jeg først hadde kjørt dit. Og flaks at jeg ikke bare satt meg på venterommet og vente på at legen skulle rope opp navnet mitt haha.

Da fikk jeg endelig tatt disse prøvene som jeg utsetter hele tiden. Om jeg angrer? Absolutt! Må fortsatt vente til neste tirsdag uansett :(  Håper jeg ikke blir døv før det..


 

Ønsketenkning: Jeg trenger noen som kan passe på meg, gi meg ett pledd og varm suppe! Kanskje barnevakten kan passe på Karina mens jeg sover etter middagen. Daniel kan ta bussen hjem idag. Jeg kan ligge i sengen og slappe aav.

 Realiteten: Jeg burde starte å lese nå før jeg må hente Karina, og finne ut hva jeg må lage til middag, vaske opp, og ikke sove. Ikke. Sove. Huske å hente Daniel på kvelden. Kanskje sove etter det, hvis jeg fortsatt er trøtt.



 

 

Blogges!

 

Bursdagen min

Tenk at jeg er 22 år nå! 

Dagen startet med det samme vanlige morgenrushet i huset med tannpuss og stell, bortsett fra at da jeg sto opp sto Daniel og smilte det skjeve morgensmilet sitt og sa "Gratulerer med dagen, kjære!". Jeg var overrasket. Han husket det!

Deretter skjedde det ikke noe mer etter at Karina og Daniel dro. Jeg spiste frokost og lagde plan over hva jeg skulle lage til middag og prøvde å lage sjokoladekake, men med oboy (Toro-pose haha). Midddagen ble ikke noe annet enn en klassisk fredagstaco, og kaken.. Vel, jeg har aldri laget en så mislykket kake i mitt liv! Da jeg skulle snu kaken og legge det på fatet så delte den seg i flere tusen biter, så jeg måtte bare sette det sammen som en puslespill og pynte med glasur og strøssel for å dekke til. Det hele ble en katastrofe hahaha, men det smakte nå ganske greit. 

Så kom barnevakta og jeg og Daniel dro ut for å spise middag (igjen ja haha), og det var kjempekoselig! Etter det gikk vi ut på byen og det var kjempegod stemning helt til jeg fikk albuen til en eller annen fyr hardt på haka mi hahaha! Jeg vet ikke hva som skjedde akkuratt da, føltes som om jeg ble skutt i haken og jeg måtte komme meg ut for å få frisk luft. Det gjør fortsatt vondt, og jeg trodde hele tiden at jeg hadde knekt skjeven eller noe sånt, men etter å ha tatt Ibux i går kveld kan jeg endelig spise bedre og åpne munnen normalt. Fortsatt litt smerter. Det er det som er så dritt med å være liten og lav, ingen ser deg! Daniel la jo ikke merke til at jeg ble slått engang før jeg gikk ut og fortalte det. Men jeg vil konkludere med at kvelden alt i alt var koselig. 

Sist jeg feiret bursdagen min ordentlig med venner og familie var da jeg var 19. Etter det har jeg vært i Tromsø og fylte 20, men det var bare meg og svigermor, og da jeg fylte 21 var det bare utrolig trist periode i livet mitt fordi bestefar lå for døden og jeg husker at jeg og Karina var alene hjemme hele dagen mens alle de andre var på sykehuset og jeg ba hele dagen om at bestefar måtte bli bedre, og en uke senere forlot han oss.

Ja, så dette var en fin feiring, og første gang jeg feirer med Karina og Daniel som et liten familie, uten noen andre. Føler meg voksen nå ass.

I dag har vi vært ute en tur, bildedryss:




Synes Karina ligner på Masha fra Masha og Mishka, haha!





Blogges!
 

 

cheap dinner #1

Hei, og takk for alle forslagene! :D

Starter med å dele en rask,billig, god og litt sunn (tja, jeg syns det) middag, samtidig er det lett for Karina å spise det. Det er ikke noe annet enn fiskeboller med hvitsaus og poteter. Haha! Tro meg, dette er ikke et dyrt måltid, så fattige studenter- følg med nå!

3 porsjoner.

Du trenger: Smør og olje, hvetemel, hermetisk/ferske fiskeboller,salt, karrikrydder og poteter.

1. Start med å koke potetene (det tar lengst tid).



 

2. Putt oppi 1 ss smør og 1 ss olje (flytende, for at smøret ikke skal brenne) oppi en stor gryte



 

3. Hold svak varme på hele tiden og tilsett 1 ss hvetemel


Dette er "1 ss" hos meg haha!
 

4. Det skal se slik ut nå:


Hvis det føles alt for tykt eller tynt så tilsett  mer hvetemel eller olje, alt ettersom.
 

5. Pass på å røre hele tiden slik at det ikke setter seg fast! Hvis det virker skum-aktig, then you're doing it right!


Det blir bedre, slapp av.

6. Til slutt blir den gyllen:

 
Ikke så synlig her, men det skal bli lys lys oransj.

7. Tilsett kraften. (Det er nå stanken kommer, nesa di vil få sjokk, men den blir fort vandt til det)


Røre godt. We gonna slayyy those fish balls!

8. Skru opp varmen nå og tilsett 1 dl melk and the fish baals.


 

9. Now it gonna look like this: 


 

10. Tilsett karri etter behov (jeg bruker ikke så mye pga Karina) og tilsett pittelitt salt.

Ikke mine ekte negler.
 

11. Hvis man ønsker å gjøre retten enda "sunnere"kan man tilsette kokte gulrøtter, brokkoli, u name it. Jeg liker å legge til raspet rå gulrøtter, en favoritt-tilbehør helt siden jeg fikk det servert i barnehagen som liten. Nå klarer jeg ikke å spise uten!

12. Potetene er ferdige! Husk å skru ned varmen når det starter å koke og legg et lokk over slik at de dampes samtidig som de småkoker. (dette må gjøres mens man holder på med fiskebollene ofc)


 

Det var det!







Blogges!

Idea?

Hello. Nå har jeg ikke blogget på et par dager.. Jeg er litt tom for ideer liksom. Noen forslag til hva jeg kan gjøre her?

Nå skjønner dere vel hvorfor jeg har nølt med å starte å blogge igjen, motivasjonen er på topp i maks 2 uker før alt forsvinner, haha!

Matoppskrifter?

Skjønnhetstips?

Sminketips?

Being a mom- tips?

Spørsmålsrunde?

 Vet at det er mange som leser her, så hvis dere ikke vil bli "avslørt" skriv  som anonym når dere skal skrive kommentar.



 

En av de dagene..

I dag er en av de dagene jeg er morgengretten og er  VIRKELIG er lei av å stå opp til det store tidspresset: pusse tennene (det er vel greit siden jeg og Karina gjør det sammen), kle på Karina, skifte bleie på henne, kle på meg sjøl, noe som prioriteres etter Karina er klar, samt å rekke å gå på do samtidig som jeg må rekke å gi Karina frokost.. og det er jo ikke bare bare når man har holdt seg siden man har stått opp. Dere vet vel selv at det er en enorm lettelse for både kropp og sjel å starte dagen med å gå på do først, også kan alt annet komme etterpå. Men i mitt tilfelle må det nesten være i motsatt rekkefølge. Det krever å holde seg, lenge.

 Karina gnir smørosten som hun har på brødskiva på ansiktet sitt og håret.. så de 2 minuttene jeg er på do har hun jo selvfølelig skitnet til både ansikt og klær allerede før vi har kommet oss inn i bilen. Og Daniel må jo på do i minst 10 minutter etter frokosten i tillegg til den første turen, da er løpe kjørt. Den ene gangen måtte jeg rett og slett på badet for å tømme blæra. Det er et KAOS og et stort tidspress ikke minst, og et toalett til hadde kanskje gjort litt nytte. I tillegg skal JEG kjøre bilen og ikke han så jeg får ikke den derre "pustepausen". Først til sjøkrigsskolen mens Karina gråter halve veien, og derifra til barnehagen med  minst 30 minutters kø og bilen på 20-30 km/t hele veien. Da har jo selvsagt Karina rukket å sove igjen og når vi endelig er fremme må jeg vekke henne. Blir litt sutring  av både meg og K fordi bakkestart er et jævla stress og en belastning for mine sårbare føtter. Men uansett: med en gang hun har tatt av seg jakken og skoene og tatt matpakken ut av sekken og vinker "bye!" til meg (og av og til et slengkyss hvis jeg er heldig), DA føles det godt!

Får jo ikke tid til å spise noe jeg, så det blir deilig frokost i fred og ro nå.

Uten noe klaging av andre om "dårlig frokostblanding som gir luft", påminnelser om hva jeg må handle inn og en unge som gnir mat i ansiktet og klærne. 

Bare fred og ro.


Luksusfrokosten: Smørbrød med ketchup og melk med oboy varmet i mikroen. TADA!

Hvis dere ser på handlelappen står det "gulrot", hahaha- Sorry Daniel, kjøpte flere. (Sorry tørr humor)

Blogges!
 

 

"I dag skal vi legge oss tidligere"

Dette er oss hver eneste dag:

Hver morgen halv sju står vi alle opp og pusser tennene på badet og vi ser ut som zombier når vi ser oss i speilet (bortsett fra Karina som er helt opplagt og dritglad for at det endelig er morgen- ny dag og nye muligheter).  " I dag MÅ vi legge oss tidligere, klokka ti kanskje" sier han. Jeg nikker og er helt enig. Jeg sto opp to ganger i natt for å gi Karina smokken. Tenker allerede på hvor godt det blir å legge seg i sengen i kveld.

En annen ting vi fortsatt ikke har lært: Når helgen er her så legger vi oss selvfølgelig ENDA senere. Fordi hallo, HELG..Og tenker vi kan stå opp sent. Haha, også glemmer vi at Karina er jo fortsatt innstilt på å stå opp 6.30.

Men vi skal seriøst prøve å legge oss tidligere i dag, kanskje klokka ti. (Kan egentlig kjenne det på meg at det ikke kommer til å skje.)

Skal prøve å lese nå, tror jeg.. *logger inn på fronter og ser på fagplanen*



Jeg skal sove. Uten tvil.
 

Man skal jo ikke støvsuge først?!

Okei. Slik er ryddeprossessen min:

- Rydde alt av ting på gulvet (som ikke skal være på gulvet)

- Legge ting og tang på plass

- Tørke av overflater

- Støvsuge

- Evt. kjøre på med en våtmopp.

Er dette feil? Fordi Daniel starter alltid med å støvsuge, og jeg klager som alltid på at det er dårlig prioritering. Han plukker ikke opp ting fra gulvet engang, og når man gjør det så er det jo støv på gulvet som ikke blir støvsugd ikke sant.. også skal man tørke overflater, så alt ender jo opp nede på GØLVET.. og man må støvsuge atter igjen. 

Mannfolk..

 



Selv om vi er uenige så vet han at jeg alltid har rett uansett. Bildet ovenfor viser hans frustrasjon, men det endte godt til slutt.


 Her innrømmet han feilen sin og sa at jeg er best.
 

 

How to take a sh**

God kveld! Gladnyheten idag er at jeg klarte å komme meg gjennom semesteret som var, og det er en STOR lettelse. Den verste delen av studiet er over og nå gjenstår det teori, praksis og bacheloroppgaven igjen.

 

Karina har fortsatt vært en engel i natt og sov helt til vi vekket henne. Det er helt herlige greier altså, fordi det har gått over ett år siden sist jeg har sovet uavbrutt en hel natt. Og nå har det gått to netter på rad, elsker livet ass!

 

Dessuten har vi hoppet over pottetrening og gått rett over til dassen. Igår ble det ikke så mye, men idag sa hun "bye" og da gikk jeg litt fra henne.. lot hun sitte alene på do, og da kom det noen plask haha.


 

Nå leker vi som vanlig på rommet hennes, og snart kommer pappa hjem også. Imorgen har Karina "oppstarts-samtale" og det er så merkelig at JEG skal på en foreldresamtale for min unge. Føles som om det var igår mamman min var  i min samtale, det er 4 år siden, herregud.


Vaske hendene etter dotur selvfølgelig!





 

Uansett,  ha en fin kveld videre! Og det overrasket meg veldig hvor mange som ser på bloggen- dritbra! :D

 

To store mirakler

Klokka er ikke mer enn 08.36, men det har allerede skjedd noen store mirakler i dag!

For det første sov Karina heeele natten helt til vi måtte vekke henne 06.45. Vanligvis er det hun som vekker oss 05.30-06.00 tiden.. Og vi prøver å legge henne igjen mens vi er i halvsøvne..likevel går tiden så fort at det nesten ikke er vits i å legge seg igjen. Der mista man 45 min ekstra med søvn liksom..

Jeg hadde ikke satt på alarm igår engang fordi jeg var helt bombesikker på at Karina skulle vekke meg før alarmen uansett. MEN HUN SOV! Dette her var en helt magisk opplevelse, håper bare det ikke er engangstilfelle.

Og i dag felte hun ikke en eneste tåre da jeg leverte hun i barnehagen! Vanligvis gråter hun med en gang vi kommer inn døra, men idag satt hun helt rolig i fanget mens jeg tok av jakka og skoene hennes, så sa hun "bye" et par hundre ganger og ga et slengkyss.

 

Herregud jenta mi har blitt stor.. 

Nå har jeg endelig kommet meg hjem etter 20 min med trafikk. Nå skal jeg ta igjen skjønnhetssøvnen. Jeg ELSKER å sove, spesielt etter å ha blitt mamma haha. 

Ha en fin dag videre ❤



 

Comeback?

Heisann! Det er vel sånn ca 100 år siden sist jeg har blogget. Jeg har ofte hatt lyst, så har jeg bare droppet ideen, men NÅ er det stor sannsynlighet for at det endelig skjer! Jeg har spurt folk rundt meg om jeg skulle starte, og det har vært en overraskende engasjement rundt det fra enkelte haha. Jeg måtte betale for å få passord og eposten til denne bloggen på sms, så håper de 10 kr er verdt det og folk viser engasjement mens jeg blogger også.

Sist jeg blogget her var jeg gravid, men hadde ikke sagt det til mange, kun familien min visste det og etterhvert begynte de fleste å se det selv/ høre det fra familien.. Da var jeg jo liksom 6 mnd på vei allerede så det var ikke så lett å skjule det lenger liksom. Og nå folkens, nå har jeg en hyper liten jenteunge ved navn Karina å passe på. Jeg har blitt mamma (og Daniel er pappa seff) og jeg syns fortsatt det er kjemperart for å være ærlig haha! Men jeg elsker det HERREGUD det er det beste som har hendt meg. 

Nå må jeg hente lille K fra barnehagen- Blogges!

tsss: kommenter gjerne så jeg kan se hvem som leser dette haha (jeg sjekker leser-statestikken uansett tho)

 

 

Brokkoli-suppe





Nyttårsfortsett?

Hei! Som vanlig har jeg helt uforventet bare forsvunnet herfra, men jeg skal prøve (som alltid) å vinne dere tilbake igjen haha!
Nå er det 2015, og jeg har ingen mål i år, bortsett fra de fra ifjor.. Så jeg skal fortsatt gjøre det bra på skolen, og være et godt menneske ogsånt.. og jeg har heller ingen planer om å trene riktig ennå hueheuheu.

Akkurat nå befinner jeg meg i Nordens paris.

 

Tromsø, ja.

Jeg trodde det skulle være pisskaldt her, men de første dagene var faktisk varmere enn Oslo, og generelt er det ikke så stor temperaturforskjeller mellom O-town og her. Jeg hadde med meg 4 stilongs og 3-4 tykke gensere osv. Haha! Har ikke brukt alt jeg har tatt med for å si det sånn. 
Her har jeg fått praksisplass på universitetsbiblioteket i jus og psykologi og skal være her i 5 uker. (Nå er det ca 2 uker igjen), og er tilbake i Oslo første uka i februar. 

Selv om Daniel er i Stavanger i sjøforsvaret så trives jeg ganske godt med svigermor. Vi har vært på ishockey-kamp og sett på kusinene til Daniel spille (de er forresten dritflinke!!), sett på filmer som Daniel aldri ville ha sett på og i går lærte jeg meg å strikke ordentlig! Det er faktisk litt gøy når man får det til :P

Ellers.. tenkte det var på tide å gi litt livstegn fra meg, for jeg vet at det er en del som leser her selv om det er innlegg uten kommentarer :)

Senere i dag tenkte jeg å legge ut en oppskrift på en sunn suppe. Jeg personlig elsker den, så jeg håper det falle i smak hos dere også!

Bloggæs ♥

 

Og vinneren er....

Daaaa har Daniel dratt og jeg blir nødt til å komme meg på plass igjen.. blant annet når det gjelder skolebenken, det å bidra med husarbeid og her på bloggen så klart. Det er helt klart at jeg ikke sjekker mobilen min(og sjelden orker å sette den på lading), og gjør andre "vanlige" ting jeg ellers gjør når Daniel er her haha. Det er på en måte bare meg og han.. og håper det ikke er lenge til neste gang jeg ser han ♥

I alle fall så har jeg trukket vinneren av konkurransen. Vinneren er kontaktet og premien er på vei. Skulle egentlig legge til videoen der Daniel trekker vinneren, men jeg fikk ikke det til.... bare så dere vet det og ikke tror at jeg tuller haha. Hvis dere vil ha flere slike konkurranser så si ifra!

Ellers er det ingenting som skjer i livet mitt... eller det skjer så mye at dere sikkert får vite det etter hvert.. men først og fremst er jeg nødt til å fokusere på eksamen! Jeg har aldri vært så slapp i mitt liv, med andre ord har jeg mye å ta igjen pga reisen til Venezia.. men mest fordi jeg har vært for lat. Jeg har bare hatt så mye å tenke på at skulking av en time har utviklet seg til skulking i flere uker nå. Jeg vet at skippertak helst skal bli unngått og jeg har bare meg selv å takke for at jeg er i en slik situasjon. Men jeg skal klare det.

Jeg ønsker dere alle andre som også har eksamen masse lykke til!!

Snakkes plutselig :)

Er du sterk eller svak?

De sier at de som gråter er svake. De knekker sammen og takler ikke situasjonen og er for svak.

De sier at de som gråter er de som har vært sterke lenge.

Hvem er sterk og hvem er svak?

Noen gråter av en romantisk film, andre gråter av å se på bilder av fattige mennesker andre steder i verden og noen gråter når ensomheten kommer fram. Noen gråter når noen i familien dør, andre gråter av å se på andre gråte og noen gråter når de faller.

Faller på bakken. Faller når begeret renner over. Faller men likevel står.

Så sterke mennesker gråter ikke.. jeg er sterk.. men kanskje de sterke gråter når de har vært sterke for lenge.

Jeg er sterk, men jeg er svak.

Hva er du?

 

Psst! Minner om konkurransen som avsluttes på lørdag! Gå lenger ned på siden.. kanskje vinner du et gavekort på 200 kr?

Hva menes med døgnrytme?

I det siste har jeg merket at jeg sliter en del med søvn. Om dagen er jeg heeelt dau og blir mer og mer aktiv sakte mot kvelden.. og hva skjer når det er over midnatt?
Jo. Denne uglen er lys våken!
Jeg kunne ikke vært mer våken enn akkurat nå .. her jeg ligger i senga.. og alt er mørkt.. og man hører snorkelyder fra de andre gjennom veggen.
Jeg blir gal! Jeg er helt selskapssyk. Har til og med sett den nye Lillyhammer episoden to ganger (fortsatt like bra!), og alle youtubere jeg følger har ikke noen nye videoer. Har sett absolutt alle.

Tips? Jeg er desp.. jeg må få tiden til å gå eller så kommer jeg bare til å ligge her og tenke i hjel på alt det unødvendige som eksisterer..

Har du lyst på 200 kr?

Hei!

Nå er det konkurransetid her på bloggen. Hva er  det jeg må gjøre for å få 200 kr? Jo.. først og fremst er dette et gavekort på 200 kr fra bokhandelen ARK. Har DU lyst til å vinne er det følgende som gjelder:

- Du må begrunne hvorfor du vil vinne (f.eks "jeg er en fattig student")

- Du må fortelle hva det skal brukes på (f.eks "notatbøker og skrivesaker")



Vinneren blir trukket 8. november.

Blir det over en viss antall deltakere, blir det enda en konkurranse neste måned, der man vinner et gavekort fra Juvelen på 399 kr.

Psss: Jo flere ganger man skriver jo større sjanse!

Slå dere løs! 

I want to go back

Hei! Det har skjedd så mye helt siden jeg kom fra Venezia at bloggen har blitt satt litt på is..

Jeg har blant annet vært på John Legend konsert, mamma og pappa reiste til India og det var litt styr å lage middag, lage matpakke, vekke småsøsknene og kle på dem, følge de til skole og barnehage i tillegg til å dra på skole selv. Men Daniel var jo her i en uke til etter Venezia så han har vært veldig støttende og hjelpsom selv om han var ganske syk (noe han alltid blir når han kommer til Oslo).

Snart er det eksamen og akkurat nå er det eksamensperiode, eller som jeg pleier å si "eksamensesong". Pappa er tilbake og det har blitt litt mindre styr fordi han hjelper med det meste etter at Daniel dro og snart kommer mamma hjem.. så det skal bli godt å gi henne styringen i huset igjen haha. Men på den andre siden så har jeg begynt å like dette. Det eneste problemet er at jeg ikke har så mye energi til overs for å lese til eksamen.. og det er veldig viktig fordi eksamen er like rundt hjørnet!

Blogges plutselig :)

Love again and again

Jeg synes synd på mannen min noen ganger.. fordi jeg er en veeeldig vanskelig person. Det tar meg noen kun sekunder å bli dritforbanna på noe bagatell og noen ganger gir jeg bare blaffen i alt og gjør det jeg akkurat har lyst til.
Men likevel.. så tror jeg han er dritheldig som har meg som kone. Jeg kan godt virke barnslig.. men jeg har egentlig en ganske voksen tankegang og liker å planlegge fremtiden ganske detaljert i forhold til andre jenter på min alder.

Kjærlighet betyr ikke nødvendigvis at man får det akkurat som man vil. Når man legger sammen to halve løsninger, får man en kvart - og kaller det et kompromiss :)

Tilbake til mitt gamle liv

Hei hei!
Jeg kom tilbake fra  England fredag natt, og på lørdag var det jobb fra 06-10 på morningen! Fikk ikke mye søvn med andre ord. Men det tok jeg igjen når jeg kom hjem fra jobben haha. Og på mandag så forsov jeg meg til timen, men bestemte meg for å dra på skolen likevel for å ta igjen det jeg har gått glipp av. Det var så koselig å møte jentene igjen! Kjente at jeg hadde savnet det ♥ Jeg er en av de som savner skolen når det er ferie haha
Et lite bildedryss: 

 
1. Selfridges 2. Lepper av leppestift haha 3. Bobbi Brown sminke 4. Victoria's Secret



1. Meg og valpen Benny 2. Samme 3. Mamma og lillesøss


1. Minipannekaker med nutellasaus, hvit sjokolade og jordbær 2. Prøving av klær på butikken New Look 3. Nutellaaa <333


1. En fin bil!! 2. Mindfuck-kartet som jeg måtte bli vant til.. 3. Meg og lillesøss på dobbeldekker 4. En mann som spiller på sekkepipe


1. London eye 2. Big Ben 3. Oxford Circus


1. Trøtte meg 2. Benny 3. Kofferten min som veide ingenting på vei til London, men 10 kg på vei tilbake

Blogges!

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
hits