Åh, det er så mye!

Jeg har så mye på hjertet.. og i det siste har depresjonen tatt over i skjul. Hvorfor har jeg ikke nok krefter lenger? Hvorfor vil jeg bare ligge i senga og sofaen? Hvorfor sover jeg så sinnsykt mye men samtidig for lite?

Alt er bra, men samtidig så er det ikke det. For jeg tørr ikke si i fra. Når jeg ikke tørr å si i fra, vet ikke de andre hva jeg vil og hvordan jeg har det. Så, depresjonen, det er min egen feil.

Jeg SAVNER å ha energi og være opplagt når jeg står opp. Jeg har i flere uker lagt meg tidlig, men ikke sovet, stått opp tidlig med knapt 2 timers søvn og fortsatt vurdert om det er verdt å gå på skolen eller ikke. Jeg har sovnet av på sofaen eller lagt meg i senga mi etter skolen fordi jeg ikke orker mer. Døgnrytmen er ikke med meg, den lever sitt eget liv. Jeg vil ikke ut, jeg orker ikke å snakke med noen, jeg vet ikke om jeg har noen å snakke med, orker ikke rydde, orker ikke skole og skolearbeid.  Jeg har ikke krefter.. og jeg hater meg selv for det. Hvorfor er jeg sånn? Hva er galt med meg? Jeg smiler og later som at alt er bra, jeg prøver så godt jeg kan å vise at jeg har det kjempefint og har kontroll. Sannheten er.. at jeg ikke har noe kontroll. Jeg har mistet kontrollen over livet mitt. Jeg prøver å få meg selv til å tro at jeg er frisk og bra.. Men alt skjer på kvelden. Tanker surrer rundt som irriterende fluer og jeg vil skrike av sinne. Jeg vet ikke hvorfor, men det jeg vet er at jeg er en svaking.

Preeti.

10 kommentarer

Kristiane

15.01.2014 kl.07:39

Du er vertfall ingen svaking!du må bare tro på deg selv å gjør ting som du får energi av f.eks jogging,skogturer og sånne ting:-)<3Du må bare presse deg selv til å gå ut å ha det gøy:-)<3

Arooj

15.01.2014 kl.23:17

Jeg føler med deg :/

Sara

16.01.2014 kl.18:17

kjenner meg igjen i mye av det du har skrevet..

Anette

16.01.2014 kl.21:07

Uff da, du er hverfall ikke den eneste som føler sånn hvis det er til trøst, men hold on be strong, det blir bedre, det blir alltid det... Det er virkelig ikke lett å tegne på et smil, men av og til må man det. Folk bryr seg om deg og derfor vet jeg at det blir bedre. <3

Preeti

19.01.2014 kl.18:28

Kristiane: <3

Preeti

19.01.2014 kl.18:28

Arooj: <3

Preeti

19.01.2014 kl.18:28

Sara: <3

Preeti

19.01.2014 kl.18:28

Anette: <3

Verdiløs

26.01.2014 kl.02:37

Jeg kjenner meg alt for godt igjen i alt det du har skrevet. Vondt at vi er så mange som sliter sånn :-( men som sagt, sammen er vi sterke! Heier på deg <3

Preeti

03.02.2014 kl.14:25

Verdiløs: Tusen takk for støtten, snille deg <3

Skriv en ny kommentar

hits