Måtte til legevakten

Hei. Så, etter forrige innlegg fikk jeg en del tips fra leserne, men ingenting hjalp, ikke øredråper, ikke nesespray, ingenting! Jeg aner ikke hva det er, men det er ikke en vanlig ørebetennelse i alle fall. Jeg har også følt meg svimmel og kvalm, og endte opp med å dra til legevakten. Legen skjønte heller ikke hva det er, han sa det var noe "merkelig" i alle fall, haha. Så han har bedt meg ta pencillin nå, og samtidig voltaren (sterk smertestillende) og vente å se om det hjelper noe. (fingers crossed)

 

Altså, det går mye bedre når jeg har tatt medisinene, men f.eks da jeg sto opp i dag morges var øret like jævelig igjen! Det er skikkelig vondt, og ikke minst så føler jeg at hvis jeg blir dårlig, så er det ingen som kan passe på Karina og Daniel haha. Det er sant! Jeg er vant til å ordne middagen selv, hente dem, rydde og vaske selv.. og hvis Daniel skal ta over, slik som i går, så blir jeg så stresset og urolig inni meg (prøver så hardt å ikke bombardere han med meldinger). Selv om jeg gir han instrukser på ting så går det "galt", og han skal stille tusen spørmål om åpenbare ting (åpenbart for meg kanskje).. Jeg vet ikke, men han får det jo til da! Tror ikke jeg KAN være avslappet når noen andre inntar min posisjon, fordi det blir ikke gjort på min måte. Det er ingen tvil om at det å være syk er slitsomt, men det ansvaret man har for de andre er viktig å opprettholde for meg, og det gjør meg enda mer sliten fordi jeg bare tenker på dèt, og  har ikke nok energi til å utføre det. Får rett og slett dårlig samvittighet når jeg blir dårlig, tenker "nå ødelegger jeg alt, hele systemet".



 

Jeg kommer fra en stor familie, og er ganske selskapssyk. Når jeg ble dårlig hjemme i Oslo fikk jeg jo selvsagt spesialbehandling hele tiden til jeg ble frisk igjen, frokost i senga, middag på bordet, slappe av og se på tv, ja dere skjønner greia. Nå føler jeg meg uten tvil voksen, fordi er jeg syk NÅ, er det ingen andre som kan ta over (Daniel midlertidig tho), men det er ikke det samme haha. Jeg vet ikke hva jeg ville fram med dette, men å flytte ut har uten tvil utviklet meg som et menneske, og samtidig er jeg en mor. Hvis jeg ikke klarer å lage middag til meg selv kommer jeg, uansett hvor dårlig jeg er, til å lage middag til ungen min uten å nøle. Og jeg tuller ikke når jeg sier at jeg nesten glemmer smertene mine når jeg er med henne, haha. Hun er mitt alt, min motivasjon, min glede og min stolthet <3

Wow det her ble skikkelig klisjè. Må være de smertestillende jeg går på.

Ja, vi sier det.

6 kommentarer

Sandra

02.02.2017 kl.12:42

God bedring💕

Preeti

28.02.2017 kl.10:49

Sandra: <3

Hhmt

02.02.2017 kl.17:13

Uff da, god bedring ❤️ Du må ta det rolig og slappe av til du blir frisk igjen. Hvis du synes det er vanskelig å gi fra deg ansvaret kan det kanskje hjelpe å lage en liste til Daniel, da vil du kanskje føle at ting blir gjort?

Preeti

09.02.2017 kl.14:09

Hhmt: Har snakket med han og vi har fordelt litt bedre, og han har også fått "opplæring" i ting han har vært usikker på :D Woho

Simran

03.02.2017 kl.10:08

God bedring, du klarer deg ❤️ Kommer snart uansett😁

Preeti

09.02.2017 kl.14:10

Simran: Haha yay!

Skriv en ny kommentar

hits