Tenkt på det hele tiden

Klokka på mobilskjermen viser 01.45. Karina gråter og jeg står opp så fort jeg kan. Blir som vanlig litt svimmel først, du vet når du har sittet lenge og står opp fort og begynner å se stjerner? Sånn ja. Gir smokk til Karina, og stryker henne. Men neida, hun har allerede bestemt seg for det. Det nytter ikke å legge henne igjen og igjen og bare skriker, og tro meg, skriking midt på natten og du halvsover.. det er ikke deilig. Det er egentlig aldri deilig. Men utrolig nok så ombestemmer hun seg og sovner av at jeg synger "bæ bæ lille lam". Herregud så deilig at det funka, jeg legger meg igjen og sjekker mobilen fordi nå må jeg prøve å falle i søvn. Mobilen gjør meg jo selvfølgelig enda mer våken. Jeg sjekker instagram, og blir helt satt ut! HELT SATT UT!

På dagen hadde jeg hatt første dag på vekterkurset. Vi lærte mye om sikkerhet og scenarioer på utesteder og konserter. Hvordan vurdere og handle. For meg var konserter og store arrangementer mer relevant i forhold til utesteder, på grunn av jobben min. Vi så på video av skrekk-eksempler på alt som kan gå galt på et lite område med tusenvis av mennesker. Hvordan blokkering av nødutganger kan ta liv ved brann og eksplosjoner. Jeg tenkte på det på vei hjem i bussen. Tenk at man tror man skal ha livets beste opplevelse, også dør man istedet. Uten å si ha det til familie og venner. Så tenkte jeg ikke så mye på det da jeg kom hjem. Daniel hadde laget middag og jeg bablet  i vei med mat i munnen om alt det spennende vi hadde lært. Noe Daniel helt sikkert ikke syntes var like interessant på grunn av at han med sin militære bakgrunn hadde peiling fra før av. I tillegg så forklarte han meg enda flere ting som ikke ble sagt på kurset. Vi snakket og la oss, sovna på under 30 sekunder.

 

Etter å ha lagt Karina igjen senere på natten var jeg på mobilen min helt til den gikk tom for strøm. Jeg har tenkt på det hele tiden. Jeg får vondt i hele kroppen. Jeg kaldsvetter av tanken. Jeg får høy puls.

Poenget er: Hvordan kan noen mennesker være så fuckings feige? 

Bilderesultat for pray for manchester

</3

Mine tanker er med alle dem som er rammet

Én kommentar

Sandra C.

24.05.2017 kl.11:26

Det er bare så utenkelig. Spesielt når barn blir ofre for den voksne verden de ikke fult ut forstår enda. At de blir offere bare for at noens meninger skal bli hørt. De er ikke målet, men et middel. Et middel for at det egentlige målet skal reagere slik de ønsker.

Skriv en ny kommentar

hits